Hostel

Regi: Eli Roth
Utgivelsesår: 2005, USA

Skrevet av: Eli Roth og Quentin Tarantino (uncredited rewrite)

I Rollene: Jay Hernandez, Derek Richardson, Eythor Gudjonsson, Barbara Nedeljakova


Quentin Tarantino presenterer helt gjennomsnittelig vræl.

Den siste tiden har jeg følt en trang til å gjenopplive interessen for grøssere. Sikkert fordi det er fryktelig lenge siden jeg så en god en. Derfor var valget enkelt da jeg kom over Hostel til 59,50 på Platekompaniet. Den så passe ekkel ut på omslaget, en mann som har en drill i munnen, det kan jo få hvem som helst til å grøsse nedover ryggen bare ved tanken. Ikke nok med det, den er også en såkalt "Presentert av Quentin Tarantino". Da jeg anser Quentin Tarantino som en av de fremste filmskapere verden har sett, regnet jeg med at dette var et kvalitetsstempel uten like. Dessverre viste det seg at så feil kan man ta.

For å kort oppsummere handlingen kan man dele handlingen i to, første del baserer seg på å vise fram nakne damer og sex med humoristiske undertoner. Noe som for så vidt kan være gøy, men ikke så veldig gøy og definitivt ikke nok til å drive en film alene. I andre del blir fokuset endret til et forsøk på å framstille vold på det mest makabre og skrekkinngytende uten at man helt lykkes i det. Det er mulig filmen skal inneholde noen artige plottvist og overraskelseselementer, men ikke som jeg la merke til.

Filmen er rett og slett kjedelig. Skuespillerne makter ikke å gjøre karakterene interessante og derfor merker jeg at det ikke går inn på meg når de blir utsatt for sadistisk vold på det groveste. Karakterene er platte og spiller på stereotyper innenfor sin sjanger.

På en annen side har ikke skuespillerne hatt noe særlig å jobbe med. Det virker som at de fleste regisører som lager grøssere legger mesteparten av sitt arbeid i skrekkscenene. I det mister de sin effekt da man ikke bryr seg om hva som skjer med karakterene. Gode karakterer er nødvendig for en god film, grøssere er ikke ett unntak. Eli Roth burde ha maktet å skrive et bedre manus enn dette, spesielt med tanke på at han har med seg en av de mest anerkjente manusforfatterne i amerikansk filmindustri på laget. At dette ikke ble gjort viser bare at han er en filmskaper som ikke innehar et talent utover det vanlige. Hans fortrinn er at han er fortsatt ung og har forutsetninger for å bedre seg i fremtiden.

I Slovakia, hvor store deler av handlingen foregår, vakte filmen sterke reaksjoner. Ikke så rart når Bratislava blir fremstilt som en by hvor små barn voldelig terroriserer gatene, menn er hovedsakelig snauklipte medlemmer av organisert kriminalitet og samtlige damer livnærer seg på å ha sex med alle og enhver, samt at de er medlemmer av organisert kriminalitet. I følge Eli Roth er dette for å vise verden amerikanernes ignoranse til resten av verden. Jeg tror heller det er Eli Roths ignoranse til resten av verden som kommer til utrykk i filmen.

Jeg kan ikke ta ”Tarantino presenterer” tittelen alvorlig i det hele tatt. Hvorfor kan ikke den mannen holde seg til å lage film selv? Etter å ha sett denne filmen husker jeg hvorfor det er lenge siden jeg har sett grøssere. Jeg hadde i grunn planlagt å se Saw etter denne filmen, men det gidder jeg ikke. Mulig jeg får lyst om fem år. Dermed vil jeg si at man kan holde seg unna Hostel, med mindre nakne babes og kjedelig vold er alt man er ute etter i en film. Da er den sikkert ypperlig.